Hurra for 17.mai!

Det ble en vellykket 17.mai, i år som i fjor. Morgenen er som alltid like travel, selv om jeg hvert år tenker at neste år, da skal vi stå opp enda tidligere. Det ser ut som det bare blir med tanken, for ingen neste år har blitt mindre travle. Kanskje vi klarer det neste år...
Barnetoget så vi fra vår faste plass, før vi tok en tur på kaien hvor jentene fikk softis. Deretter bar det opp i Haraldsgata for å få tak i de faste 17.mai-fasilitetene; gassballong og trillestav med fly i enden (har det noe navn?). Selv om det var kjempemasse folk i byn overrasket det meg hvor få kjente vi passerte. Det var jammen ikke mange!

Både små og store kropper trenger mat en slik dag, og etter en kort stripe i gågata dro vi hjem og spiste litt mat med mine foreldre. Der rakk jeg til og med en liten dupp før det bar tilbake for å se folketoget.

Da jeg gikk på barneskolen arvet jeg denne sølja av farmor. Den gang tenkte jeg ikke så mye over hvordan den så ut, men nå er jeg veldig glad i den. Jeg har ingen planer om å bytte den ut med Hardangersølja de fleste har. Den har tilhørt min farmos farmor, altså min tippoldemor, og er laget av en smed i Norheimsund i Hardanger. Vi er litt usikre på hvor gammel den er, men den skal iallefall være 150 år. Det er i grunnen litt nifst å gå med noe som er så gammelt, men jeg syns den er så fin at den må brukes, tross sin høye alder. Jeg fikk Rogalandsbunad til konfirmasjonen, men etter at mamma fikk seg Vinterbunad har jeg overtatt Hardangerbunaden hun brukte. Den er ikke så tung som Rogalandsbunaden og den har min smikke og belte som farmor broderte da jeg var mindre. På en slik festdage syns jeg det er flott å vise henne at jeg verdsetter det hun har brodert og det jeg har arvet, ved å bruke det. Hun ble veldig glad da hun så sølja da vi besøkte henne i dag.

Nå skal resten av kvelden nytes i sofaen med TV og strikk. Håper du har hatt en kjempefin 17.mai, du også!