Filmer i høstferien

I høstferien har jeg og mannen sett disse filmene:

I høstferien i fjor leste jeg Saras nøkkel og har aldri glemt den. Boka gjorde et sterkt inntrykk på meg, og da mannen spurte om jeg ville se den sammen med han var jeg usikker på om jeg ville det. Jeg var usikker på om jeg ville klare å se det jeg hadde lest, for opplevelser blir ofte sterkere ved å se enn ved å lese. Det ble til at jeg så filmen, men med strikketøy i hendene slik at jeg hadde noe å konsentrer meg om på de sterkeste scenene. Da jeg leste boka kom tårene først mot slutten. Filmen var sterkest i starten, men også her grep den meg på slutten. Jeg må innrømme at vi ikke var langt uti filmen før jeg var nære på å kaste inn håndkle, og det ble noen turer ut av rommet. Jeg angrer ikke på at jeg så filmen, men jeg er glad jeg leste boka først. Det gjorde at jeg fikk litt mer ut av historien anno 2002. Vil du vite mer om boka/filmen kan du se her.

Skyggesiden er en svensk film i regi av Pernilla August. Filmen er fra 2010 og er en god, men sterk film om omsorgsvikt. Selv om det er vondt å se slike filmer tror jeg vi har godt av å bli gjort oppmerksomme på slikt av og til, om ikke annet enn for å bli påminnet hvor godt de fleste har det, eller hvor vondt enkelte barn har det hjemme. Som min mann sa under filmen - hun er dessverre ikke den eneste som opplever, eller har opplevd, dette.
Filmen handler om Leena som bor sammen med sin mann og sine to barn. Rett før julehelgen får hun telefon fra sjukehuset i hjembyen om at moren er dødende. Hun blir tvunget til å dra og gjøre opp med fortiden for å kunne gå videre i livet. Leena har kjempet med sorgen over sin tapte og mørke barndom, noe hun har holdt skjult for sin familie. Handlingen i filmen veksler mellom nåtid og fortid, og vi får vite hvordan det var for Leena og lillebroren å vokse opp med alkoholiserte foreldre, og hvordan dette preger hennes væremåte. Filmen er veldig sterk, og det kan være lurt å ha lommetørkle i nærheten... Vil du lese/se mer om filmen kan du se her.