Sammen er et godt sted å være

Mandagstema hos Petunia er denne uken "Sammen", og jeg henger meg på selv om det strengt tatt er blitt tirsdag. 

På landstedet hos foreldrene mine har vi fått fulgt noen fugleunger i sommer. Fugleforeldrene har bygget reir ved inngangsdøra til den ene hytta, men har klart å gjemme det godt. Oppunder taket har fuglemamma kommet med mat til ungene sine. Hun er ikke lett å få øye på, men ser du godt etter ser du stjerten ved de to plankene. 

Vi fikk se fuglene noen dager etter at de var født, men det var vanskelig å få øye på de selv om vi stod i stige. Til slutt fant vi ut hvordan vi skulle gjøre det, og da klarte vi å ta bilder av de. 

Fugleungene er noen dager her, de har ikke åpnet øynene og de har litt dun på kroppen. Det er godt å være sammen i reiret!

Reiret er, som du ser, ikke så stort, og bygget over to fjøler, godt gjemt over hodene våre. Hodet til fugleungene, inkludert nebbet, er ikke større enn ytterste ledd på tommelen min.

Fugleungene vokser fort, og dette bilde er tatt seks dager etter de andre reirbildene. De har vokst, åpnet øynene og fått fjær. Vi er litt usikre på hvilken fugl det er, men vi lurer på om det kan være løvsanger. Løvsangeren er trolig Norges tallrikeste spurvefugl og er 11 cm og veier 9 gram. De lever i løv- og blandingsskog, parker og hager, og har overbygd reir på bakken. De legger 4-7 egg og ungene forlater reiret etter 11-17 dager. Er det noen som vet om dette er en løvsanger?

Flere tolkninger av Sammen finner du her.