Nytt Casa-hus!

Casa interiør hadde gode tilbud i mai, og da slo jeg til og kjøpte meg lyshuset Odense. Det har fått plass i stuevinduet, hvor det tar seg godt ut både innenfra og utenfra. 

I helga tente vi lys i det, og da mørket kom snikende fikk vi se hvor godt huset tok seg ut med lys i! Jeg er superfornøyd med kjøpet, og kommer garantert til å tenne lys i det når vi er i stua!

Litt av sommeren har jeg nå tatt inn på spisebordet. Jeg syns gerbra er nydelige, men siden de har meget kort levetid her, har jeg slått til med ekte juksegerbra i vase fra Ikea. Jeg er godt fornøyd med å endelig ha fått tak i disse vasene, som for øvrig kostet en slikk og ingenting. I tillegg tok de seg godt ut på spisebordet vårt.

Når vi en gang får oss hyller på veggen ved siden av spisebordet, ser jeg for meg at de vil passe bra der. Planen er å ha Muuto sitt hyllesystem her.

De kan vi sette sammen akkurat slik vi vil, og de er helt geniale til veggen vår! Jeg skulle bare ønske vi kunne kjøpt de med en gang...

Mandagstema - STEIN

På min forrige blogg fulgte jeg mandagstema hos Petunia. Nå er det lenge siden jeg har vært med, men da jeg så at det var STEIN som var tema denne mandagen, var det fram med Maltabildene fra 2005. Der florerer det med gode bidrag, men jeg endte opp med St.Paulus katakomber.

Katakombene i Rabat var begravelsesplasser i før-kristen tid, for romerne forbød at innbyggerne begravde de døde innenfor bymurene. Katakombene ble tilholdssted for den kristne menigheten som holdt gudstjeneste og begravde sine døde her. Rabat var egentlig en gravplass for nabobyen Mdina. Under Rabat er det 2000 m2 med katakomber, og mange er fremdeles ikke utforsket. De fleste husene her har katakomber i kjelleren, men skjelettrestene er fjernet og de bruker kjelleren som husholdnings- eller vinkjeller.

Disse katakombene er de største på Malta og har minst 25 avdelinger med hver sin store hall, som er forbundet med lange ganger. I hallen var det et rundt steinbord (agape) hvor de etterlatte spiste avskjedsmåltidet når en avdød skulle gravlegges. I gangene var gravene som dels er hogd inn i veggene, dels ned i gulvet.

Det var veldig spesielt å gå rundt i katakombene, spesielt med tanke på det vannvittige arbeidet det er å hogge ut så mye stein. Det var mange graver her, og det var til og med hogget inn plass til hodene. Skal du til Malta og ønsker litt historie vil jeg anbefale og ta turen ut hit!!

Idyll ved sjøen på landet

Jeg syns det er herlig å være en tur på landet hos foreldrene mine. Å være med sjøen gjør noe med kropp og sjel! Når ungene blir litt større vil jeg sitte her og kose meg med ei god bok.

Det er to hytter på tomta, og den ene ligger helt i sjøkanten. På bildet under ser vi etter pappa og onkelen min som kjører vekk plank fra ei bod som trengte ny kledning. Siden det ikke går an å kjøre til døra må det som skal til eller fra eiendommen enten bæres et stykke på en smal sti over en haug, eller fraktes med båt. Det meste har kommet sjøveien, men det er ikke bare bare å frakte for eksempel sofa, materialer og ovner i en liten pioner...

Dette er et flott landsted, og det blir finere og finere her for hver sesong! Jeg håper det blir mye bra vær i sommer så vi kan nyte mange dager her!

Da vi kjørte hjem møtte vi på noen karer som var ute på en liten søndagstur.

Pinsen for vår del har vært rolig, og den har gjort godt! Nå gjenstår aller siste innspurt før ferien står for dør! Håper du også har hatt en fin pinse!

Sommerbord på terassen

Det er vanskelig å gå på en butikk og komme ut igjen kun med det som står på lista. I går var jeg på Living for å å kjøpe nytt sengetøy og en voksduk, og kom ut med det, pluss litt til. Den fantastiske leveggen krever litt ekstra på terassen, og når jeg da detter over tilbudsvarer må jeg  bare slå til.

Gårsdagens kupp var 8 fat (4 store og 4 små), bestikk i 16 deler, 4 glass, og så klart matchende servietter. Alt dette til den nette sum av 95 kroner. Det må vel regnes som et godt kjøp? I tillegg passet de godt til voksduken. Helt tilfeldig. 

Utvalget av voksduker var ikke stort, og de hadde selvsagt ikke helt det jeg var på jakt etter. En voksduk skulle jeg ha med meg hjem, og da falt valget på denne. Den passet heldigvis godt på terassebordet, og godt er det. Da jeg skulle betale fikk jeg meg et aldri så lite sjokk - prisen var en god del høyere enn det jeg hadde lest meg fram til. Jeg velger å tro at det er de ansatte som har gjort en feil. Prisen var visst ikke så godt som jeg først trodde. Kvaliteten på duken virker bra, og at den kan vaskes i maskinen, på 40 grader, og strykes, er jo heller ikke noe minus. Når jeg tenker meg om er jeg fornøyd med å ha fått tak i en god og fin duk - som skal vare lenge!

Da vi giftet oss fikk vi denne karaffelen, som tilfeldigvis passet utmerket til uteserviset! Snakk om full klaff!

Jeg falt for denne vannkanna på Living og klarte ikke gå forbi den. Jammen godt den passet til det andre jeg kjøpte!

Ønsker hos Muuto

Det er godt ønsker er gratis. Da jeg var og bestilte Gubi-lampen kom jeg over noe som absolutt må på ønskelista.



Denne flotte glasskaraffelen har jeg gått og tenkt på siden jeg så den. Den heter "I'm boo", er designet av Norway Says, og kan fåes i klart eller gråblått glass. Den har en karakteristisk form og personlighet, og det er som om åpningen sier I'm Boo, How are you? Jeg syns den er lekker, og kunne godt tenke meg å ha den på kjøkkenet...



Disse glassene hører til og heter Same Same But Different, av Norway Says. De selges i 3 pk og alle glassene rommer like mye. Den ulik utformingen tar seg godt ut på bordet, og jeg kunne godt tenke meg å dekke bordet med disse! På ønskelista, ja, takk!

 

Vitaminbollen av Ole Jensen hadde vært ypperlig å ha på kjøkkendisken!

  

Og så er det Gloria av Norway Says, en super stake hvor du selv kan bestemme hvor mange lys du vil ha i! Fremdeles litt usikker på hvilken jeg liker best, men tror jeg faller på den hvite.



Restore, av den finske designeren Mika Tolvanen, kunne jeg tenke meg i gangen, og jeg ser for meg en mørkegrå til å ha strikketøfler og strikkesokker i, fint plassert ved siden av kista i gangen. Det hadde også vært supert å ha en til strikketøyet i TV-stua. Kurven er perfekt for magasiner, bøker, leker og til og med ved. Filtet er laget av resirkulert plastikkflasker.

The Dots, av Tveit og Tornøe, har jeg kjempelyst til å ha i gangen i stede for stumtjeneren som står der nå. Min bedre halvdel er ikke helt enig, men bearbeidingsprosessen er ikke helt ferdig enda. Foreløpig er de ikke kommet lenger enn til ønskelista, men jeg håper de kommer på veggen etter hvert. De hadde passet utmerket på veggen, så jeg har enda ikke gitt opp. Det er jo lov å håpe!

Thanks heaven for - levegger!

Etter å ha ergret meg mye og lenge over vår forblåste tomt, omtrent hver dag siden mars i fjor, er vi nå endelig i gang med å gjøre noe med det. Naboene i sør og vest er på trappene til å starte sprengingen, så hagen lar vi vente til det arbeidet er over. Vi har en stor og god terasse, som dessverre har sine begrensninger om en ikke har behov for konstant hårføning. For kort tid siden fikk vi oss levegg for å gjøre et forsøk på å løse litt av problemet. I helga kom omsider festene på veggen, og leveggen på plass.

Leveggen var utrolig effektiv, rene skjære undeverket, og endelig kan vi nyte finværet selv om det blåser fra nord!

Disse bildene tok jeg tidlig på kvelden, og som du ser tok ikke leveggene all sola. Denne delen av terassen er kjekk å bruke, for da er vi nær ungene som leker i sandkassen. Sandkassen har vi laget så enkelt som det kan gå an - naturstein rundt, duk i bunn og hønsenetting for å holde kattene borte. 

Leveggen kan hektes av festene i veggen og flyttes. Vi skal ha fester flere steder, slik at vi også kan nytte andre deler av terassen når vinden får det for seg å skifte retning! De to delene er festet med hengsler, og det går dermed an å sette de slik vi vil. Genialt!

For å gjøre det litt koselig i kroken vår kan vi nå omsider friske opp med blant annet blomster, voksduk og pledd. Jeg har veldig lyst på et kjekt uteservise til sommerbruk, og jeg håper vi får mange fine utedager hvor det kan nyttes! Foreløpig må det stå litt på vent, så da passet det utrolig godt å få en flott lobelia av noen gode naboer til bursdagen! Foreløpig har den fått plass ved siden av kjøkkendøra.

Springbellen er plantet ut, og skal med tida få gode naboer! Da blir dette trinnet riktig så flott! 

For en herlig tid på året dette er!!! Får håpe vi får en solfylt sommer!

Super langhelg i ord og bilder

Langhelga startet dårlig med regn i bøttevis Kr.himmelfartsdag. Fri fra jobb ble bonustimer til jobben hjemme i stede for, og da gjorde det ikke så mye at været var dårlig ute. Faktisk var det friskt og godt å komme ut i regnet om ettermiddagen!

Fredag slo værgudene til og ga oss et fantastisk flott vær. Regntøy, strikkegenser og støvler ble byttet ut med shorts og t-skjorte, og vi nøt den vindfrie dagen. Vi ble veldig optimistiske for lørdagen og la store planer og det vi ville gjøre ute. 

Lørdagen kom, og som du ser var det slett ikke vindstille den dagen. Flagget fikk ristet seg godt, og holdt seg for det meste vannrett. Siden det var bursdag laget mannen i huset kake, og ungene var med og laget muffins, tilfelle noen tok turen innom. 

Ingen kom innom så da smakte vi på kaka selv. Denne gangen testet vi ut ferdigbunn og frosne bær. Det kommer vi ikke til å teste ut flere ganger... Kaka ble frisk og god, men den er best fra bunn av og med friske bær!

Det er kjekt å bli satt pris på, og i år syns mannen at min telefon var klar for utskifting. Jeg er nok ikke helt in i tiden, men sverger til telefon med taster, og uten for mange dikkedarier. Den skal tross alt bare brukes til å skrives på, ringes med, og kanskje ta bilder med. Dette vet mannen, og han har funnet en god telefon som passer til mitt bruk. Jeg avanserer til skyvetelefon. 

Ei flott langhelg toppet seg og ble avsluttet med solkonsert i amfiet på Vigdartun i Sveio. Artisten var Sigvart Dagsland. Jeg ble introdusert for musikken hans gjennom TenSing på ungdomsskolen, og har siden vært stor fan. Han har mange gode tekster som han har satt flotte melodier til, og for min del hersker det mange gode minner til disse. 

 

Jeg hadde veldig lyst å gå på den siste konserten hans, Sigvarts bryllups- og begravelsesorkester, i Bergen, men hadde ikke muligheten til det. Mannen skulle jobbe, og ungene er fremdeles litt for små til å være hjemme alene en hel helg... Til min store glede fikk jeg oppleve denne plata live i dag!

Jeg stusset litt på tittelen på denne plata med en gang jeg hørte den, men etter konserten i dag er den ikke det minste rar! Mange av sangene hans er brukt både i bryllup og begravelse, så plata er en samling av de sangene. Siste sang på plata er Himmel, en sang som ikke synges så ofte på konserter, men som jeg har gode minner til. Jeg ble veldig glad da jeg oppdaget at den var med!

Det at jeg har de fleste CD-ene fra før, la ingen stopper for å kjøpe den nye. For meg kjente sanger, men i ny innpakning. Bonusen kom da han plutselig dukket opp for signering mens jeg betalte. Selvsagt måtte jeg få plata signert, og heldig som jeg var fikk jeg et side-om-side-bilde med han - men det holder jeg for meg selv ;

Min gode venninne var framme med kamera med en gang og knipset i vei. Takk skal du ha :) 

Som om det ikke var nok med denne gaven, lå det en gave i postkassen da vi kom hjem i ettermiddag.

Inni den kreative og fine innpakningen lå denne flotte bordskåneren:

Tusen takk, Synneve :)

Da avslutter jeg med 4-åringen vår som fornøyd begynner å få taket på hoppetau, og hopper av hjertens lyst i kjempefin tunika som farmora har strikket!

 "Tenk at eg fekk det te!"

Ha en fin uke!

Saueidyll på Spanne

Vi er heldige som bor sentralt, litt iallefall, og samtidig har litt landfølelse nesten rett utenfor husdørene. I formiddag var vi en tur i barnehagen, og på andre siden av gjerdet der holder "Karen sine sauer" til, som vi kaller dem. De er veldig glade i løvetann, og vi røsket med oss en hel masse på veien. De største var skikkelig griske, pustet som noen helter og presset bort de små. Den sterkestes rett kom tydelig fram...

Det største bildet er egentlig ikke så idyllisk som det ser ut til. Det som egentlig skjer er at den store presser bort den lille for å få tak i hans løvetannbladet. Snakk om frekkhet!
Da vi satt på føysene etterpå inviterte 4-åringen til en samtale:

- Eg vett ka sauen har i magen.
- Vet du det? Ka då?
- Kjøtt.
- Kjøtt, ja...
- Og noen har babyer og.

Hvor hun har disse kjøtt-greiene fra skulle jeg likt og visst...

Garsjen er ferdig!

Tidligere denne uka kom garasjeporten, og i går var snekkeren her og satte i døra og listet siste vinduet. Den er tatt i bruk og vi er så langt kjempefornøyde!

Dørene som fulgte med var hvite, men siden vi har svarte dører på huset ville vi ha svarte dører på garasjen også. På grunn av lakkeringen ble leveringen utsatt, men vi er svært fornøyde med resultatet. Dørene er vedlikeholdsfrie, noe far i huset er meget godt fornøyd med :)

Mens vi nå maler garasjen, tenker vi ofte på han som malte huset vårt for nøyaktig ett år siden. Det er ikke lenger så vanskelig å forstå hvor godt denne mannen jobbet. Han brukte 4 1/2 dag på to strøk på hele huset. Vi har brukt litt mer, så langt, på garasjen...

Et ørlite snev av nostalgi i heimen

I følge Wikipedia er nostalgi en lengsel tilbake til tidligere tider, gjerne i ens eget liv. Jeg tror vi alle lengter tilbake til tidligere tider av og til. DBS sin Nostalgi står i garasjen, proppet med mange minner.

Sykkelen fikk jeg til bursdagen før jeg skulle på kor, en onsdag da jeg gikk på videregående. Den var min følgesvenn fra slutten av videregående og til vi flyttet hjem fra Oslo etter endt studier. En utrolig god og praktisk sykkel som jeg gjerne skulle ha brukt mer. Både korga og Brelett-bagasjebrettet har vært kjempe nyttig, og den gode støtta har gjort susen. Det er kun én ting som er dumt med denne - 3 gir er tungt på en ellers tung sykkel, men det gir god muskeltrening! Ukas trim var unnagjort etter tur/retur Sandviken - Landås, 5 dager i uka. Da vi flyttet hjem ble den byttet ut med en lettere sykkel med 21 gir, og har siden stått og hvilt seg. Den gir meg fremdeles mange gode minner og jeg savner å bruke den. Jeg syns det både er vanskelig og vondt å kvitte meg med den, men nå er det stor fare for at den blir solgt. På en gave jeg fikk til jul et år stod det: "Fra din trofaste venn, sykkelen". Den var virkelig trofast. 

Da jeg kom på jobb i går stod det en flott blomst på pulten min. Det var en bursdagshilsen på forskudd fra en kollega som skal gå av til sommeren. Hun er utrolig dyktig og jeg er heldig som får jobbe tett sammen med henne og lære masse. Hun blir et enormt savn etter ferien og jeg gruer meg til siste dag før ferien. Jeg er utrolig dårlig på avskjeder, så dette kommer nok til å bli en tårevåt dag... Det hadde ikke gjort meg noe å satt på bremsen nå, for eksempel ett år... 

Denne blomsten er full av blåklokker og den passet kjempegodt i vinduet på kjøkken. Jeg husker en gang jeg gikk tur med mormor da jeg var liten. Vi var ute og gikk tur der hun bodde og i grøftekanten stod det noen blåklokker. Hun sa at jeg kunne smake på de, noe jeg gjorde. De smakte ingenting. 

Tidligere denne uka ryddet vi på avdelingen på jobb og da dukket denne nostalgiske boksen opp. Den hadde vært perfekt til HEs klistremerker, og siden det ikke var noen andre som ville ha den tok jeg den med meg. Jeg elsker bokser og esker i alle slags fasonger og størrelser, og syns det er fantastisk å kunne sortere og putte ting oppi. Små gleder... 

Siste snev av nostalgi er en bitteliten eske som dukket opp igjen da jeg flyttet klærne mine over i det nye klesskapet for noen dager siden. Esken fikk jeg etter en av svigers syndenturer for noen år tilbake. Oppi lå et smykke som nå har fått plass på smykketreet, og esken var perfekt på soveromskommoden.

Nå skal resten av langhelga nytes, og litt finere vær hadde gjort susen  :)