Dette året har jeg ikke klart å følge med når det kommer nye bøker i bokklubben. Det kan ha noe med det nye tilskuddet som kom for ti mnd siden, og som har gjort at fokus har vært helt andre steder. Eller det kan ha noe med at jeg ikke logger meg for ofte inn i bokklubben for å se om det er kommet nye hovedbøker. Mulig det kan være en kombinasjon av begge deler... Uansett, resultatet har vært at haugen med bøker som skal leses på nattbordet, stadig øker. Nå har jeg omsider klart å redusere haugen med én bok.
Handlingen i boka er lagt til etterforsker William Wistings eget nabolag. Tre hus bortenfor hjemmet hans har en mann sittet død foran et flimrende tv-apparat i fire måneder uten at noen har savnet han. Den døde mannen heter Viggo Hansen, og ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Saken blir ikke viet ressurser og blir derfor liggende.
Wistings datter, Line, er journalist i VG og hun vil lage et portrett av dette helt ukjente menneske i avisas juleutgave. Det er noe ved saken om Viggo Hansen som vekker nysgjerrigheten hennes, og hun stiller seg spørsmålet hvor ensomt et menneske egentlig kan bli.
Samtidig som Line jobber med saken om Viggo Hansen, får politiet melding om et nytt dødsfall. Denne gang er det en mann som blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Wisting jobber med saken, og et funn på den døde gjør at dette blir en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. For å finne morderen må Wisting holde saken hemmelig både for pressen og for datteren. Politiet vet hvem de leter etter, men ikke hvem han er... Hulemannen har tatt en annens identitet...
Spenningskurven i boka er stigende, og etter hvert ble det så spennende for meg at det tok fra meg hele nattesøvnen. Vil du lese mer om boka kan du se her.